Tidligere forskning har vist at akademisk språk skaper hodebry. Nå har forskerne sjekket reaksjonene i hjernen.
(Foto: Olena Yakobchuk / Shutterstock / NTB)
Forskere sjekker hvordan hjernen reagerer på vanskelig språk
En spesiell type setning gjorde at aktiviteten i hjernen tok seg opp.
Komplisert språk kan få oss til å stoppe opp.
Hva gjør egentlig en setning komplisert? Og hvordan reagerer hjernen?
Det har amerikanske forskere undersøkt. Den nye studien deres er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behavior.
1.000 setninger
Forskerne så på språksentrene i venstre hjernehalvdel.
Studien besto av flere slags undersøkelser og forsøk.
I den ene undersøkelsen ble fem deltakere plassert i en MR-maskin. Den måler aktiviteten i hjernen.
Forskerne fôret deltakerne med 1.000 utvalgte setninger. De var hentet fra blant annet skjønnlitteratur, taler og vitenskapelige artikler.
De fem deltakerne leste hver og en av dem. Samtidig lå de inne i en MR-maskin som tar bilder av hjerneaktiviteten.
Språkmodelle skjønte greia
En annen del av studien var mer utradisjonell. Forskerne brukte en språkmodell som ligner på ChatGPT.
Den lærer å lage og forstå språk ved å forutsi det neste ordet i en setning.
Forskerne matet denne med de samme setningene som de i MR-maskinen fikk bryne seg på.
Programmet lærte seg å lage egne setninger. Det lærte seg hva slags setninger som blir oppfattet som lette og vanskelige.
For eksempel kunne programmet forsøke å servere deltakerne en passe vanskelig setning. Forskerne så at aktiviteten i hjernen stemte godt overens.
Så hva var det med setningene som skapte mer hjerneaktivitet enn andre?
2.700 vurderte grammatikk og forståelighet
Forskerne så på ting som grammatikk og hvor enkelt det er å se for seg det som står i setningen.
Disse egenskapene ved setningene ble vurdert av over 2.700 deltakere. De svarte på spørreskjemaer på nett. De ble også spurt om hvor vanlige eller uvanlige de mente setningene virket.
Noen av setningene ble vurdert som uvanlige av spørreskjema-deltakerne. De samme setningene ga deltakerne i MRI-maskinen større utslag på aktivitet i hjernens språksenter.
Hjernen jobber med merkelige setninger
Både svært enkle setninger og svært kompliserte ga lite utslag i hjerneaktivitet. Størst respons kom fra setninger som delvis ga mening, men som samtidig skapte litt hodebry.
Setninger som er litt merkelige, får hjernen til å jobbe. Det kunne handle om grammatikken eller betydningen. Er de helt uforståelige ser det ut til at vi hopper glatt over.
Flere studier viser at vi ikke liker språk som blir for komplisert. Riktignok har ikke disse studiene målt aktivitet i hjernen.
Vanskelig språk blir mindre sitert
Forskning.no skrev i 2021 om en studie på akademisk språk. Mange forskere selv syns det er vanskelig.
Forskerne så på bruken av slike ord i tittel og sammendrag i vitenskapelige artikler. Artikkelen ble mindre sitert av andre forskere når mye akademisk sjargong ble brukt.
I 2023 skrev forskning.no om jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum. Han misforsto selv språket i en barnehagesøknad. Det gjorde at han måtte levere barna i barnehage på en annen kant av byen.
Nå jobber han med å innlemme klart språk i jussutdanningen på Universitetet i Oslo.
Referanse:
Tuckute, Greta., m. fl. (2024). Driving and suppressing the human language network using large language models (sammendrag). Nature Human Behavior.
